BLACK WEEK! 10% PÅ NESTEN ALT!
Kjøp nå, betal om 60 dager!

Grunnleggende innføring Bensinmotor

Grunnleggende innføring Bensinmotor

Artikkelen er skrevet av Aaron Baldwick, og ble opprinnelig publisert i det amerikanske modellflyforbundet AMAs medlemsblad Model Aviation. Vi gjengir den her med tillatelse, oversatt av redaktøren. Model Aviation er et meget bra engelskspråklig modellflyblad, og det er mulig å abonnere.

Skrevet av Elefun - 01.11.2024 14:46:32

Grunnleggende Innføring i bruk av Bensinmotor

Glow-motorer har en solid historie i RC, og har vært med oss lenge. Selv om glowmotorer er veldig populære, så var de første forbrenningsmotorene som ble brukt i frifluktmodeller drevet med bensin. I dag finner du store firesylindrede boxer-motorer i de største modellene, og en ny generasjon mindre motorer beregnet for 60-90 størrelse modeller. Denne artikkelen er ment å gi deg som skal starte med bensinmotor en grunnleggende forståelse av disse brukervennlige motorene. Uten å forstå det grunnleggende, kan en forbrenningsmotor virke avskrekkende på noen. Men hvis du kan bruke en gressklipper eller motorsag vil du se at det ikke er nevneverdige forskjeller på hageredskap og RC bensinmotorer. La oss se nærmere på dem:


Hva får motoren til å gå?

Alle to-takt bensinmotorer, uansett størrelse eller tenningstype, krever tre ting for å starte: bensin, luft og gnist. Hvis du tar bort en av disse, vil ikke motoren gå, så la oss se på hver av disse i tur og orden.


Bensin

Start med fersk 95 oktan bensin fra bensinstasjonen, og en ny bensinkanne å ha det i. Drivstoffsystemet ditt, inkludert tank, bensinslanger, alle koblinger osv. må være beregnet for bensin, ikke glowfuel. Silikonslanger og annet beregnet på glowfuel liker ikke bensin, og vil på sikt bli ødelagt av bensinen.

De gule bensinslangene for modellfly fra Sullivan bør brukes. Sullivan tilbyr også bensin-ombyggingssett til sine tanker som inkluderer alle koblinger. Du-Bro, en annen tilbehørsfabrikant tilbyr også bensinslanger, stoppere, fyllenipler, filter og annet som er beregnet for bensin.

For tilstrekkelig smøring må du blande olje i bensinen. Enhver god olje beregnet for luftkjølte to-takt bensinmotorer kan brukes. Du finner olje i hobbyforretningen, på bensinstasjoner eller på motorsykkelverkstedet.

Den første kanna med bensin som du kjører motoren med bør ha 30:1 blanding, dvs. 1 del olje og 30 deler bensin. Når motoren er innkjørt kan du redusere blandingen til 40:1, eller det blandingsforholdet som anbefales av motorprodusenten. Mange motormerker advarer mot bruk av sprit i bensinen, og det er jeg enig i, men jeg har aldri hatt noen negative erfaringer med å bruke bensin fra bensinstasjoner hvor bensinen inneholder litt methanol eller bioethanol. Det er heller ikke noe vits i å bruke høyoktan bensin som for eksempel flybensin, selv om noen piloter sverger til det. Det er opp til deg.


Typisk oppsett av en Zenoah G23 EI med elektronisk tenning

Luft

Forgasseren din må være justert skikkelig, slik at den kan blande luft og bensin i riktig mengde så den antenner i motoren. Hver forgasser har to dysenåler: En for full gass og en for tomgang. Nye motorer har som regel fått satt dysenålene i omtrentlig rett posisjon fra fabrikken. Når du starter motoren for første gang, la den varme seg opp litt før du sjekker tomgangen. Den bør gå stabilt på tomgang, samtidig som den har god overgang til full gass. Gi på sakte til motoren er på full gass. Ikke bruk hørselen til komme fram til maks. turtall; sjekk det med en turteller.

Fremgangsmåten er å skru full gass-dysenåla magrere litt og litt og sjekke turtallet med turtelleren. Når du kommer til punktet hvor magrere innstilling ikke øker turtallet, har du nådd maks. turtall. Nå kan du sette motoren litt rikere, slik at turtallet dropper 2-300 RPM.

Så kan du sjekke tomgangsjusteringen igjen. Å endre én dysenål påvirker den andre, så det krever litt prøving før du finner optimal innstilling. For sikkerhets skyld skal du alltid stoppe motoren før du justerer. Skru 1/8 tørn på nåla, start motoren igjen, og sjekk turtallet med turteller. Du skal også ha en såkalt ?kill switch? montert på tenningen, slik at den kan skrus av. Det hindrer utilsiktet starting. Du bør også vurdere å ha en fjernstyrt bryter slik at du kan skru tenningen av og på med senderen.


Gnist

Selve tenningen gjøres av motorens tenningsystem. Enten du har magnettenning eller elektronisk tenning, må den virke skikkelig for at tennpluggen skal gi gnist som antenner bensin/luft-blandingen. Magneten består av svinghjul, coil og en kondensator som sørger for strøm til tennpluggen. Du må sjekke klaringen på svinghjulet, 0,38 ? 0,5 mm er omtrent riktig, men sjekk bruksanvisningen til din motor.

For motorer med elektronisk tenning må du sjekke klaringen mellom magneten og sensoren, slik at den gir tilstrekkelig gnist. Batteriet som driver tenningen skal alltid være fulladet før du skal ut og fly.


Magnetsensor for elektronisk tenning

Sjekk fargen på tennpluggen

Et godt tips er å sjekke tilstanden til tennpluggen regelmessig. Sjekk klaringen ved behov. Denne skal være justert før du setter pluggen i motoren. Avhengig av merke, skal klaringen være mellom 0,63 og 0.89 mm. For optimal gange pleier jeg å skifte tennplugg omtrent annethvert år, avhengig av hvor mye jeg har kjørt motoren. Sjekk pluggen etter hver kanne med bensin du bruker. En svart, og våt plugg full av olje betyr at du kjører motoren for rik, mens en hvit/sølv-aktig farge betyr at motoren går for magert. En skikkelig justert motor/forgasser kjennetegnes av en lysebrun farge nederst på tennpluggen.


Startprosedyre

For konsistente starter bør du alltid bruke samme startprosedyre. Først må du sikre flyet, få en person til å stå foran halen slik at flyet ikke kan bevege seg forover, og sjekk alltid at propellen er godt festet.

Skru av tenningen eller kill switch?en, lukk choken og flipp propellen rundt et par ganger. Dette suger bensin inn i bensinslangen som går til forgasseren. Når du ser at bensinen er framme ved forgasseren, åpne forgasseren helt. Skru på tenningen, men hold choken lukket. Bruk starter eller startstikke og flipp propellen flere ganger, til du hører at motoren brumme, dette indikerer at den er klar til å starte. Åpne choken, og dra throttlestikka tilbake til litt over tomgang. Flipp propellen igjen, og motoren bør starte. La den bli varm før du tester full gass.


Skissen viser dysenålenes plassering på en typisk bensinmotor

Hva er galt?

Motoren vil ikke starte, hva nå? Hvis du starter motoren for hand, sjekk propellinnstillingen i forhold til magneten eller den elektroniske tenningens sensor. En liten justering av propellens posisjon kan ofte gjøre stor forskjell. Jeg starter mine motorer med venstre hånd, og har posisjonert propellen slik at bladet er på ca. kl. 11, også svinger jeg det ned til ca. kl. 7-stilling. Magneten gir gnist på ca. kl. 9. Hvis du ikke vil starte for hånd, er det ingenting i veien for å bruke elektrisk starter.

  • Hvis motoren starter, men stopper umiddelbart igjen, så suger den ikke nok bensin. Sjekk om det er knekk på bensinslangene eller annet som hindrer god flyt
  • Hvis forgasseren ikke suger bensin, sjekk at dysenålene er åpne. Sjekk også at forgasseren er festet skikkelig og plassert slik at trykket fra motoren ikke er blokkert
  • Sjekk bensinfilteret og sørg for at det er rent. Det sitter under forgasserlokket, festet med en skrue. Hvis det er skittent, skyll det med ren bensin
  • Sjekk at sylinderen sitter fast i veivhuset, og at pakningen ikke er lekk. En liten luftlekkasje vil hindre motoren i å starte
  • Har du gnist? Hvis ikke, sjekk kill switchen. Med elektronisk tenning, sjekk at batteriet er ladet og at sensorkabelen er tilkoblet



Forgasser med pumpe

De fleste motorer bruker Walbro eller en annen type pumpeforgasser. Disse har innebygde membranpumper som drives av trykk fra motoren. Pumpen suger bensin inn i forgasseren, og gjør at plassering av bensintanken er mindre kritisk enn i glow-fly. Walbroforgasseren har to dysenåler på venstre side av forgasserhuset. En tredje større skrue er tomgangsjusteringsskruen, og den har en konisk avslutning som justerer throttle-stopp posisjonen. I mange tilfeller kan du fjerne denne skruen og bruke senderens endepunktsjustering til å stille inn tomgangsposisjonen.


Bensinmotorer er enkle i bruk, og når du mestrer det grunnleggende vil du se at de har fin gange og er lette å ha med å gjøre. De har høyt dreiemoment, og når de er satt opp med riktig propell vil de gi mange år med problemfri drift. De er tilgjengelige i mange ulike størrelser og variasjoner. Forsøk bensinmotor, du vil bli overbevist.


Kilder

Tekst skrevet av Aaron Baldwick (aabaldwick@yahoo.com) Teksten er oversatt og hentet fra bladet Modellfly Informasjon (http://www.nlf.no/modellfly/mi) med tillatelse fra Redaktør og Arron Baldwick fra http://modelaviation.com

Andre kilder:
Sullivan www.sullivanproducts.com
Du-Bro www.dubro.com
O.S. Engines www.osengines.com
Zenoah Engines www.zenoah.com
DLE Engines www.dle-engines.com
Fuji Engines www.fuji-imvac.com


Se artikkel om
North American P51 Mustang fra Phoenix Models
Test av Raydiowarm Sendervott